SPOR. 3 kunstnere. 3 former.

Kunstnergruppen JUMAKI består av tre kunstnere som har arbeidet sammen i to år: JUtta B. Nestegård, Maina Movig og KIrsten Selmer. Utstillingen viser resultatet av denne fruktbare og inspirerende perioden. Temaet for samarbeidet og for utstillingen var ikke gitt på forhånd, men vokste frem under prosessen og utkrystalliserte seg efterhvert som tre former: spiralen, rektangelen og ovalen. Disse formene er  blitt nøye undersøkt  for å se hva som skjer når man utsetter dem for kunstnerens og betrakterens granskende blikk og vurdering - et strengt avgrenset forskningsprosjekt innen tre former.

SPIRALEN
Stikkord og målsetting for Jutta B. Nestegårds kunst er transformasjon og integrasjon. Kunstneren vil finne frem til visuelle uttrykk for den indre prosessen som settes igang i forbindelse med dramatiske hendelser og skjellsettende opplevelser, en prosess  som er grunnleggende dynamisk og som går fra erkjennelse over forvandling/transformasjon frem til akseptering og integrering - et innover og utover. Spiralen bød seg frem som en adekvat uttrykksform for denne prosessen. Den er full av dynamikk,  bevegelse og aktivitet, men står også for uendelighet, evighet og dermed en form for ro. Spiralen er en ambivalent form. Den kan skru seg innover eller utover i det uendelige, være positiv eller negativ, livgivende eller truende, alt efter betrakterens erfaringsbakgrunn og livsfølelse. Jutta har sitt utgangspunkt i det skrevne ord og anvender gjerne skrift i sine bilder og objekter, både som abstrakt og grafisk element og som innholdsbærer.

REKTANGELEN
Maina ,som er vokst opp i byen, har en naturlig interesse for bygningsmasser, for hvordan bygninger vokser oppover og utover til større konstruksjoner og enheter, som efterhvert danner byer. Den rektangulære formen begynte å vekke interesse da Maina hadde atelier i nærheten av et rivningsområde og en byggeplass. Murstenen som motiv kom her naturlig i fokus. Viktige stikkord ble repetisjon og kombinasjonsmulighetene som åpnet seg underveis. Mønstre som oppstår,  rytmiske horisontale og vertikale linjer innenfor faste rammer som preger en byggeplass får nå sin klangbunn.  Maina har sin bakgrunn i veving, i tekstil og søm. Det krever nøyaktighet, system og tydelighet, det å kunne et håndverk grundig.  Dette utgangspunktet tar hun her over i et annet medium og utforsker hva som skjer når hun anvender samme systematikk innenfor tegning, maleri, leire og multimediale installasjoner. Hun tømmer rektangelformen, som er et grunnelement i veving, for dekorative mønstre og bruker den tømte formen som konstruksjonselement til å undersøke kombinasjonsmulighetene. Mainas kunst er ikke meningstung,  verdien ligger i å kunne noe grundig, fra bunnen av, og det er nettopp  det hennes kunst representerer og står for.  

OVALEN
Kirstens utgangspunkt er keramikk og kunsthåndverk. Hun er vokst opp med nærkontakt til naturen og med foreldre som entusiastisk har lært henne å se  og å observere. En viktig observasjon var ovalformen og oppdagelsen av at den finnes i rikt monn i naturen. Den er organisk, men har en slags intern systematikk som fører fra det ene til det andre og slik befrukter sine omgivelser, slik at den finnes nesten overalt og kan oppdages som rytme og mønstre, som balanse og kontrast i et vell av forskjellige utforminger. Formen er mer eller mindre rund og kan ’dyttes’ og ’presses’ i alle retninger, slik at det dannes alt fra spisse til mer eller mindre ’lubne’ ovaler, de kan være lange og flate og myke og harde.  Kirsten tar her i bruk en spesifikk form og undersøker og utforsker den i en slags crossover mellom det hun har med seg fra kunsthåndverket med sin heller strenge og systematiske regelbundethet og det frie, eksperimenterende kunstuttrykk i en frodig, fruktbar og fantasifull lek med nettopp denne formen.

De tre kunstnerne undersøker hver sin form og har hver sin type innhold. Formene er samtidig også uttrykk for en livsfølelse og til syvende og sist et steg på veien til selverkjennelse, både hos kunstneren og betrakteren.