Subjekt:Objekt I møte med kunsten blir grensene mellom den som ser og det som blir sett mindre tydelige. Subjekt:Objekt handler om dette samspillet – mellom kunstner, verk og betrakter. Gjennom fotografi, maleri, linosnitt og illustrasjon inviterer utstillingen til refleksjon over hvordan vi både observerer og blir påvirket av det vi ser. Hvor går grensen mellom subjekt og objekt – og hvordan endres den i møte med kunsten?
Hilde Sørøy, Oslo; Jeg heter Hilde Sørøy, og er kunstneren bak «Happy By Hilde». Jeg arbeider med Alkohol Ink – et levende og intuitivt medium som lar fargene flyte fritt og smelte sammen i harmoniske komposisjoner. Med mine malerier ønsker jeg å skape små øyeblikk av hverdagsglede.
Jeg er opprinnelig fra Sande, men har lenge vært bosatt i Oslo. De siste årene har jeg deltatt på flere utstillinger, med visninger i blant annet Oslo, Lillestrøm, Fredrikstad og London.
Et av mine malerier har også blitt vist på storskjerm på Times Square i New York. Det var en opplevelse som har vært både inspirerende og motiverende for mitt videre kunstnerskap.
Inspirasjonen til kunsten min henter jeg ofte fra naturens organiske former, men også fra hverdagens små detaljer – som regndråper på et vindu eller fargene i et vakkert stykke stoff. Med en palett som går fra sarte, dempede toner til sterke kontraster, maler jeg bilder som inviterer til ro og nærvær.
Gerd Helen Skalvik, Oslo; I min kreative prosess utforsker jeg grenseflaten mellom det indre og det ytre, mellom følelser og natur, mellom fantasi og virkelighet gjennom linosnitt, tegning og maling. Mitt arbeid er figurativt, men alltid preget av en personlig tolkning av omverdenen. Byen har for stor del av livet vært mitt hjem, men det er fortrinnsvis i naturen jeg finner den største inspirasjonen – i dens former, stemninger og uforutsigbarhet. Samtidig er min egen indre verden like avgjørende for prosessen: et samspill mellom det jeg ser, det jeg føler, og det jeg forestiller meg.
Under aliaset @missbaluba har Instagram vært mitt vindu ut til verden, og en plattform for å dele min kreative reise gjennom. Utstillingen er en naturlig forlengelse av dette arbeidet, og i en fysisk verden en mulighet til å invitere andre inn i den samme utforskingen av form, følelser og fantasi.
I utstillingen «Subjekt:Objekt» ønsker jeg å utforske dynamikken mellom seer og verk. Hva skjer når kunsten ikke bare blir iakttatt og vurdert av seeren, men tilsynelatende iakttar tilbake? Konseptet inviterer til refleksjon: Hvordan påvirker denne bevisstheten opplevelsen av verket? Hvilke tanker, følelser og nye dimensjoner åpner seg? Gjennom figurative motiver og en lek med perspektiv, ønsker jeg å skape et rom der seeren blir en del av dialogen – der grensen mellom subjekt og objekt blir flytende.
Mona Haukaas, Oslo; Min drivkraft springer ut fra et fundamentalt behov for å gi visuell form til tanker og følelser som utfordrer den etablerte konsensusen i et homogent samfunn. Når avvikende personlige og eksistensielle perspektiver blir møtt med skepsis eller undertrykkelse, stagnere menneskelig utvikling. Jeg opplever at det rådende samfunnsperspektivet ofte beskyttes på en måte som hindrer nye tilnærminger – noe som i verste fall kan ha en lammende effekt på individet. Som kunstner er mitt mål å tale for pluralisme, respekt og aksept for det unike, sårbare mennesket, og å motvirke samfunnets krav om konformitet.
For å transformere underbevisste strømninger til bevisste visuelle uttrykk, benytter jeg en fri og utforskende metode. Gjennom en prosess der jeg i ettertid analyserer mine egne frittflytende tekster, dikt og fotografier, omgår jeg den interne og eksterne sensuren jeg har møtt. Som samfunnsviter observerer jeg sosiale strukturer, men i mine kunstneriske prosjekter vender jeg blikket innover – mot den psykologiske bører og de usynlige kampene som samfunnet påfører individet. I mine arbeider viskes skillet mellom det sosiologiske og det dypt personlige ut.
Gjennom mitt overordnede porteføljeprosjekt, Piken i en voksen verden (The Girl in an Adult World), utforsker jeg overgangen mellom livsfaser – fra barndommens intuitive renhet til voksenverdenens komplekse realiteter. Ved å bruke selvportrettet som metode, anvender jeg min egen kropp og psyke som et levende lerret for å bringe fortrengte opplevelser frem i lyset. Dette er mitt bidrag til å bryte med homogeniteten og demonstrere nødvendigheten av at unike individer får uttrykke seg fritt.
