ZDENEK SOPOUSEK /UNDERJORDISK NATUR og CAROLINA M. FINNGÅRD /SYNAPSIS

ZDENEK SOPOUSEK /UNDERJORDISK NATUR

Gjennom mitt kunstneriske arbeid utforsker jeg et univers jeg kaller Underjordisk natur – en verden formet av organiske strukturer og animalistisk energi. Det er en stille, men kraftfull verden under overflaten, der bildene utvikler seg langsomt gjennom materiale, tid, fornemmelse og transformasjon. Dette universet utgjør det grunnleggende fundamentet for min kunst.

FRA DESTRUKSJON TIL FORVANDLING OG RESTITUSJON
Maleriene i denne utstillingen tar utgangspunkt i menneskets inngripen i naturen og den påfølgende destruksjonen, med et særlig fokus på fjell og fjellandskap. Menneskets inngrep er tett sammenvevd med naturkreftene, noe som understreker hvordan menneskelig aktivitet og naturens egne prosesser påvirker hverandre.
Naturen evner ikke å bekymre seg eller vise vrede, men den har en enorm evne til å tilpasse seg påtvungne endringer. I mitt billedunivers transformeres disse inngrepene til et fantasilandskap preget av forvandling og restitusjon, omforming og tilheling.

Jeg arbeider med oljemaleri, mixed media-oljemaleri og fotokollasje. Selv om arbeidene mine ikke er rent figurative, bygger de på klassiske kompositoriske prinsipper. Struktur og balanse danner grunnlaget for den organiske uttrykksformen.
Jeg er født og oppvokst i Praha i Tsjekkia, og har bodd i Norge siden 1982. Min viktigste kunstneriske utdanning fikk jeg ved Christiania Friakademi i Oslo (2002–2007), under veiledning av Jan Cato Bøttger. Siden den gang har jeg deltatt på flere separatutstillinger og gruppeutstillinger i Norge, England, Luxembourg og Tyskland (Leipzig).

CAROLINA M. FINNGÅRD / SYNAPSIS

Synapsis, etter det greske ordet σύναψις sýnapsis som betyr knutepunkt eller forbindelse, er et gjennomgående element i arbeidet mitt i form av organiske og formative koblinger. Det dreier seg om et nettverk av form og farge, tilsynelatende stille formasjoner som denne gangen springer ut av vår tids tragedier ved Middelhavet: folkemordet i Palestina og migrasjonskrisen i Middelhavet. 
Prosjektet består av to bildeserier og en installasjon, som alle har et felles mål: å vende oppmerksomheten mot ofrene ved Middelhavet.
Bildeseriene er bygget opp av et nettverk av linjer og fargeflater som lagvis og i kontrast til hverandre speiler to ulike perspektiver på Middelhavet. På den ene siden fremstilles Middelhavet som et geografisk krysningsområde preget av menneskelig bevegelse, møter og kulturell utveksling gjennom historien. På den andre siden vises et bilde av samtid, et bilde av dramaet som foregår ved Middelhavet. Verket peker mot de skjulte mekanismene som utnytter menneskets sårbarhet og desperasjon, og som driver mennesker ut på livsfarlig reiser. 
I samspill med bildene står det et fargerikt nettverk av florale porselen- og keramikkformer. De fremstår som levende organismer som spirer opp fra ørkensanden og danner en levende blomsterkrans. Disse står i kontrast til et lite foster av papir, som vrir seg i en kamp for overlevelse på en brent og steril overfalte. Som liv mot en livløs bakgrunn. 
Amen er navnet til denne lille installasjonen. Kalt etter det urgamle ordet som finnes i utallige språk, og som brukes av jøder, kristne og muslimer. Ordet vitner om hvor nært vi er til hverandre, til tross for geografiske og kulturelle avstander. Kan dette også si noe om hvilken rolle vi selv spiller i dette dramaet?
 
Jeg heter Carolina M. Finngård og er født og oppvokst på Ibiza i Spania i 1974. Jeg flyttet til Oslo i 1996, hvor jeg blant annet arbeidet som bokillustratør og videreutdannet meg innen kunst frem til 2004. Middelhavet har vært et gjennomgående tema i arbeidet mitt siden flyktningkrisen i 2015. Først i prosjektet Glasskår ved Middelhavet (2018), og så i Farvel (2022). 

Som kunstner har jeg en sterk trang til å utforske de formative og kromatiske mulighetene i ulike materialer – fra papir og metall til sand og porselen - og samspillet mellom dem. Verkene mine utvikles over lang tid gjennom en organisk og utforskende prosess.